Onsdag 28.03.2012

I dag fortsatte jeg med Skifte dreieretning. Jeg fant ut at jeg måtte endre noen ting på tegningen. Når jeg hadde tegnet tegningen gikk jeg ut ifra at nødstopp og stoppknappen skulle være i samme boksen, og at startknappene var i samme boks. Men jeg valgte å bruke en boks med nødstoppen i og en boks med start og stoppknappene i. Så derfor ble det litt endring i tegningen. Jeg valgte å kjøre styre-strømmen først igjennom nødstoppen, motorvernbryteren, deretter innom alle bryterne og til slutt gjennom A1 på kontaktorene. Jeg hadde også koblet til et nullhastighetsrelè, dette relèet hindret at man kan starte motoren mens den enda snurrer. Så den koblet jeg i serie med startknappene. Måten denne fungerer på er at når motoren snurrer, induseres det en spenning. Motoren er som en generator. Så man kobler den til L1 og L3, der måler den forskjellen i spenningen. Så når motoren har stoppet merker den det.

Etter at alt var koblet opp var anlegget klart til å startes, vi hadde sett over anlegget og tatt sluttkontroll på anlegget. Så da jeg trykket på startknappen startet motoren å gå, jeg trykket på stopp og den stoppet. Men når jeg trykket på startknapp nr.2 gikk motoren samme vei. Jeg regnet med en gang at det var fasene som var byttet om feil. Så jeg byttet om mellom L1 og L2. Når jeg trykket på start gikk den andre veien.

Så var det på tide med "Bugtesting", altså å finne feil. Jeg fant først og fremst ut at jeg ikke hadde koblet til "Nullhastighetsrelèet", bare strøm. Så jeg koblet det til L1 og L3 og det var i orden. Men jeg måtte jo teste hva som skjedde vis jeg holdt inne begge startknappene og trykket på stopp. Jeg trykket 3 ganger og alt fungerte som det skulle, men fjerde gangen gikk sikringen på brettet og i tavlen. Jeg begynte virkelig å lure på hva som var feil. Jeg tror det var kortslutning og at begge kontaktorene var inne samtidig. Men det er teknisk umulig, begge var forriglet, så med en gang en av dem startes brytes den andre kretsen med en gang. Også skjedde det bare en ut av fire ganger. Noe som kan være mulig men som jeg ikke tror har skjedd, er at det har gått strøm nøyaktig helt likt igjennom styrestrømmen på begge kontaktorene et bittelite øyeblikk før forriglingen slo til.

Her er noen bilder av anlegget:

Dette er nullhastighetsrelèet. Her kan man også se hvordan det kobles opp 

Legg til bildetekst

 Her er hele anlegget klart og ferdig oppkoblet

Strømtilførselen er borte siden testkjøringen allerede har funnet sted.

 Øverst til venstre er motorvernbryteren.

Under er de to kontaktorene pluss hjelperelè til forrigling og til lys.

 Dette er startknappene, stoppknappen 

og nødstoppen.

 Her er motoren og lysene til drift

Tirsdag 27.03.2012

I dag var det en ny tirsdag hvor vi holdt på med sekvensstyring.

Denne gangen skulle vi lage en sekvensstyring for 4 transportbånd, først og fremst skulle jeg bare få båndet til fungere. Så sånn ble sekvensen:

1. Første sensor aktiverer, bånd nr.1 FWD og bånd nr.2 FWD
2. Andre sensor deaktiverer bånd nr.1 FWD og bånd nr.2 FWD og aktiverer Bånd nr.3 REV
3. Tredje sensor aktiverer Timer 1
4. Timer 1 deaktiverer bånd 3
5. Fjerde sensor aktiverer bånd nr.4 og aktiverer Timer 2
6. Timer 2 deaktiverer bånd nr.4

Dette var første oppgave. Så la jeg til nødstopp i programmet, pluss en counter. Jeg hadde aldri brukt en counter før så det var jo litt artig å prøve. Dette var en Up/down-counter. Den teller både opp og ned. På counteren har man 5 innganger og 2 utganger.

Innganger:

• CU=Her sendes inn et signal. For hver gang det blir sendt inn et signal her, teller den en opp.
• CD=Her sendes det inn et signal. For hver gang det blir sendt inn et signal her, teller den ned.
• R=Her sendes det inn et signal. Når det blir sendt inn et signal her blir counteren "Reset".
• LD= Her skriver man inn et tall. Når counteren når dette tallet sendes det et signal ut på QU. Dette er den lave verdien.
• PV=Her skrives det inn et tall. Når counteren når dette tallet sendes det et signal ut på QD. Dette er den høye verdien.
• CV= Her blir verdien som counteren har telt til vist.

Her er anlegget:

Jeg fikk alt til å fungere å er fornøyd med det :)

Mandag 26.03.2012

I dag var det på tide å gå over til neste oppgave. Det er skifte dreieretning.

Dette er en ganske grei oppgave, er kjekt å bruke litt kontaktorer også, det blir veldig mye PLS på skolen. Så oppgaven gikk ut på å tegne styre/hoved-strømskjema. Det gikk fint og tegningen ble seendes sånn ut.

Hovedstrøm

Styrestrøm

Etter at jeg var ferdig med tegningen, var det på tide å begynne å koble. jeg bel ferdig med hovedstrømmen og fikk begynt på styrestrømmen, så er snart ferdig.

Fredag 26.03.2012

I dag gjorde vi oss ferdige med trykkkalibrering og begynte på temperaturkalibrering.

Temperaturkalibrering er ganske likt trykkalibrering. Den eneste forskjellen er at man har med temperatur å gjøre. Så her var det en måleomformer man stilte på. Her satte man temperaturen til en lav temperatur som man vet temperaturen på, så setter man den på måleomformeren og deretter skriver man inn verdien på temperaturen man har. Så gjør man det samme på den høye temperaturen. Vi brukte 50⁰C og 100⁰C som setpunkt for temp.

Så på slutten av dagen skrev jeg ferdig minirapporten.

Denne brukte vi til å kalibrere med.
Denne tilsvarte 50 grader celsius

Denne brukte vi til 100 grader celsius.

Dette er kalibreringsloggen som fylles ut etter hver måling.

Onsdag 21.03.2012

I dag startet dagen med rapportskriving. Jeg skrev først rapport for transportbåndet og deretter skrev jeg for stansemodellen. Dette tok cirka 1-2 skoletimer. Når jeg var ferdig med dette var det på tide å begynne på en ny oppgave. Denne gangen hadde jeg fått tildelt kalibrering. Så jeg startet med å lese på bloggen fra jeg hadde om kalibrering sist. Dette var ganske kjekt, fikk jeg repetert litt mer. Så begynte jeg å lese i den store boken om "Industriell Måleteknikk". jeg kunne jo en god del fra før av, men det var kjekt å repetere/friske opp. Etter at jeg hadde gjort det, var det på tide å lage en kalibreringslogg. Når man kalibrerer så er det viktig å logge resultatene man får. Denne loggen ser sånn ut:

Dette her er forsøk nr.1
Dette repeteres helt til det er bra nok.
Det kan ta lang tid.

Her er noen grafer som viser hvordan avviket er. På den øverste er "Skal verdien" under det målte signalet.

 Etter at jeg hadde lagd disse skjemaene koblet jeg opp det som trengtes av utstyr:

• mA måler
• Trykkalibrator
• trykkmåler
• trafo

Det gikk ganske greit å koble det opp, var ikke mye som skulle kobles opp. Sånn så det ut når jeg var ferdig:

 Når man skal kalibrere en trykkmåler bruker man en trykkalibrator til å simulere trykket. Da stiller man først inn det laveste trykket trykker man på en knapp som heter ZERO. Da setter man laveste verdi man kan måle.
Når man skal stille høyeste verdi, så stiller man høyeste verdi man skal måle på trykkalibratoren så den sender ut riktig trykk. Så trykker man på "Span" på trykkmåleren.

Trykkalibrator

mA måler

Her ser man trykkmåleren
knappene "Zero" og "Span" er til høyre

Trykkmåler
Viser 0.011BAR

Man kan også bruke trykkalibratoren til å måle mA.

Øverst på skjermen vises mA=20.001mA
Nederst vises trykket = 2000.1 mBar = 1 BAR

Tirsdag 20.03.2012

I dag var det å fortsette med transportbåndet. Jeg la inn nødstopp så man for stoppet anlegget vis det skulle være nødvendig. Sånn ser XG5000 programmeringsprogrammet ut:

Jeg var ferdig med alle oppgavene nå så det jeg ventet på var at den andre gruppen skulle bli ferdig med flyttearmen som jeg holdt på med i høst så vi kunne samkjøre dem. Ideen var å koble sammen PLSene, så et signal ble sendt når flyttearmen var ferdig med sin del. Dette signalet skulle starte transportbåndet og fortsette prosessen. Men det tok lang tid så jeg lagde et annet program til PLSen som fungerte på følgende måte:


Dette gjelder bare for metallklosser, er det plast går den bare rett forbi.

1. Klossen kommer inn på feil side
2. Klossen registreres av den induktive giveren
3. Båndet endrer retning
4. Klossen blir skilt ut
5. Båndet endrer retning igjen

Så når jeg var ferdig med dette gadd jeg ikke vente lenger så jeg hentet en ny PLS og koblet dem sammen for å gjøre et forsøk å få dem til å kommunisere sammen. Men ingen ting av det vi prøvde fungerte. Dette er PLSene når de er koblet sammen.

Mandag 19.03.2012

I dag startet vi med transportbåndet.

Jeg startet med å koble opp FESTO-modellen til brettet, kabelen besto av 7 ledere. 2 ledere var strømtilførsel, og 2 ledere kom fra den Induktive giveren og kapasitive giveren. De resterende gikk til utskilleren og motoren forw/rev. Deretter koblet jeg strøm til trafo og PLSen.

Det som var igjen nå var å koble inn og utgangene til PLSen. Jeg hadde ikke brukt denne PLSen før. Men her var det felles COM port for alle utgangene. S/S ble bestemt ved at man sendte + eller – inn på COM porten ved inngangene.

Selve oppgaven båndet hadde var ganske simpel, båndet skulle skille ut metall og plastklosser hver for seg. Så metallklossene gikk ned i renna og plastklossene gikk videre. Selve oppgaven var ikke så vanskelig, det som jeg regnet med skulle bli utfordringen var hvordan man skulle bruke "GX5000". Og det var det "Vanskeligste".

Dette er båndet vi koblet opp.

Her er PLSen vi brukte

Innganger til venstre
Utganger til høyre
COM port nederst

Etter å ha brukt store deler av dagen til å koble det opp og programmere så var det tid for testkjøring. Når jeg testet det fungerte alt som det skulle og det var bra.

Jack hadde en inverteringsmodul liggende som vi fikk i oppgave å teste. Oppgaven dennes var å invertere signalet, sånn at den gir signal når f.eks den induktive ikke er aktiv. Også gir den ikke signal når den induktive giveren er aktiv. Den inverterer signalet. Og det fungerte. Den ser sånn ut:

Man sender signalet inn på 1 og så får man invertert signal på 4

Fredag 16.03.2012

I dag startet jeg dagen med å fullføre oppgaven fra i går.

Dagens mål var å styre ventilen med PLS og bli ferdig med rapporten, så vi kunne gå videre til neste oppgave.

Så det første jeg gjorde var å sette opp et program til PLSen, jeg tenkte vi kunne bruke 3 brytere. Bryter nr.1 fikk ventilen til å gå i stilling nr.1, bryter nr.2 fikk den til å gå i stilling nr.2, etc... Får at man ikke skal kunne holde inne to brytere samtidig forriglet jeg det. Programmet ble på 3 nettverk: På bildet under kan man se forriglingen. Det er veldig dumt vis flere stillinger er aktive samtidig.

Programmet fungerte som det skulle.

Det var sånn vi koblet opp inn/u-gangene til PLSen.

Så etter at jeg var ferdige med dette skrev jeg minirapporten.

Nå var det på tide å begynne på en ny stasjon, denne gangen var det å koble opp et lite Fest-transportbånd. Jeg hadde samkjørt dette båndet med Flyttearmen før, sammen med Benjamin.

Jeg tror ikke det å få båndet til å fungere er noe vanskelig, men det er det å samkjøre båndet med flyttearmen som kan bli en utfordring. Det er rett og slett bare å lese i manualen så finner vi nok ut av det.

Onsdag 14.03.2012

I dag startet vi dagen med å gjøre ferdig oppgavene vi hadde fått tildelt, dette tok ikke lange tiden så vi kom fort igang med oppkoblingen.

Nå hadde jeg lest og gjort oppgaver i over en dag, så jeg hadde fått ganske god oversikt over hvordan hydraulikk fungerte, hvilke forskjeller det er mellom pneumatikk og hydraulikk. Men før jeg kunne begynne å koble opp måtte jeg jo finne alle delene vi trengte så det ble jo reine skattejakten. Men jeg fant delene etter hvert.

Jeg koblet opp strøm til tavlen og til motoren, så så jeg litt hvilke deler vi hadde og hvordan det skule kobles opp. Når man holder på med hydraulikk er det veldig viktig at alle slanger er koblet skikkelig på, men dette var ikke noe problem. Alle slangene hadde koblinger på enden, så de satt godt.

Det første jeg koblet opp var det hydrauliske. Så det første jeg koblet til var en 4/3 ventil, en sylinder og pumpa og returslangen. Så koblet jeg en styrekrets med lys. Dette fungerte ganske bra stempelet gikk fort ut og fort inn. Men jeg ville jo bruke alle delene vi hadde så jeg tenkte litt på hvor jeg kunne plassere en pneumatisk motor, trykkbegrensningsventil og en trykkmåler.

Dette var veldig lett siden jeg hadde lest, så jeg koblet først opp trykkbegrensningsventilen. Denne justerer man trykk med, så blir det for høyt trykk, renner olje tilbake til tanken. Denne plasserte jeg rett etter pumpen. Man kunne bruke den til å justere hastigheten på motoren blant annet. Så plasserte jeg trykkmåleren rett etter så man kunne se trykket man justerte. Dette fungerte bra.

På komponentene står det P, T, A og B.
P=pumpe, det vil si at her skal pumpa kobles til.
T=Tank, her skal tanken kobles til.
A=Sylinder, denne går til sylinderen.
B=Sylinder, denne skal til andre koblingspunktet på sylinderen.
Dette kan sees på et av bildene nedenfor.

Her er alle komponentene.

Når vi skal bruke PLS, er dette inngangene og utgangene.

Her er det switcher vi kan bruke.

Her er 4/3 ventilen ferdig koblet opp.
Her kan man se
T=Øverst til venstre
A=Nederst til venstre
B=Øverst til høyre
P=nederst til høyre

Her ser man Motoren/pumpa øverst,
og tanken nederst.

Her er alle koblingene.

Dette er trykkmåleren
, i bakgrunn kan man se trykkbegrensningsventilen.
Man justerer trykket med å skru på skruen på høyre side.

Her har man en kontaktor som man kan bruke.
Denne har vi enda ikke brukt.

Dette er sylinderen med en vekt foran.

Dette er hydraulikkmotoren.

 Her er en liten videosnutt som viser anlegget i drift.

Tirsdag 13.03.2012

I dag startet vi med rapporten til ventiloppgaven, denne ble vi ferdig med i 3/4 time.
Så startet vi med oppgaver til hydraulikk. Jeg leste også igjennom kapitlet for å få større forståelse for hydraulikk. Dette gikk hele dagen ut på.

Jeg lærte masse nytt som jeg ikke viste fra før.

Fredag 09.03.2012 / Mandag 12.03.2012

I dag fortsatte vi med demonteringen av ventilen, vi trengte litt hjelp av Jack for å få dette til. Vi skrudde så sammen ventilen igjen og koblet den opp. Vi fikk den til å fungere som den skulle:

Her er en seteventil skrudd helt fra hverandre.
Alt verktøy som er brukt ligger på rekke og rad.

Her er membranmotoren skrudd opp.
Her ser man 4 fjærer som lukker ventilen.

Sånn ser membranmotoren ut,
styretrykket åpner ventilen.

Her har vi koblet opp en I/P omformer til ventilen.
I/P omformeren omformer mA signal til trykksignal.

Det gule Flux apparatet brukes til å simulere 4-20 mA.

Her prøver vi å koble opp en sylinderaktivator.

Dette er en seteventil, her fungerte alt som det skulle.

Sånn ser I/P omformeren ut på innsiden.